Hva er bloddoping og hva går det ut på?

Bloddoping er et prestasjons fremhevende middel. De mest kjente metodene er blodoverføring, EPO og syntetiske oksygenbærere. Alle disse metodene er FORBUDTE!
Denne metoden for blodoverførsel benyttes ved store blodtap eller etter en langvarig og alvorlig blodmangel.

Før ble det brukt noe som ble kalt et høydehus. Det var et bygg med rom der oksygeninnholdet i luften kan reduseres. Det er samme teknologi som bygger på det som nyttes i trykktanker. Meningen med høydehusene var å skape et forhold som ligner på oksygensammensetningen i større høyder over havet.
For å slippe å dra på lange treningsopphold i høydene var det gunstig å lage høydehus. Det hadde samme effekten av treningen som å være oppe i høyden. Men dette førte til at produksjonen av røde blodceller økte.

I idretten blir denne form for doping benyttet i kondisjonskrevende idretter som sykling og ski, med å øke antallet med blodlegemer til et kunstig høyt nivå. Dopingen blir benyttet av alt for mange, å det er ikke alle som blir tatt. Prestasjonsevnen øker og de vil få et overskudd og er mer konsentrerte en de andre utøverne.

I de røde blodlegemene våre har vi et stoff som heter Hemoglobin. Hemoglobinet er en essensiell del av mekanismen som frakter oksygenet med blodstrømmene. Den binder oksygenet i sterkt oksygenrike miljøer, som i blodårene og rundt lungene. I de røde blodlegemene våre finnes det store mengder av hemoglobin, og det er årsaken til at blodets røde farge. For å binde oksygenet trenger hemoglobinet jern-ion. Er inntaket av jern-ioner for lite fører det til at de røde blodlegemene får nedsatt evne til å transportere oksygenet rundt i kroppen.
Hemoglobinet bestemmer hvor mye surstoff som skal bringes ut til musklene. For å klare å yte i idretter er surstoffet helt nødvendig. Å dersom man tilfører enda flere røde blodlegemer til kroppen, vil dette igjen føre til at man kan prestere enda bedre i spesielle idrettsgrener.

Det blodet som brukes i bloddoping er idrettsutøverens eget blod, men blodet blir tappet mellom 3-5 uker før idretten skal utføres. Blodet blir oppbevart i et kjøleskap i mellomtiden. Iløpet av disse ukene har utøveren muligheten til å få dannet sitt eget blod til nesten samme nivå igjen.

En svakhet med dette er holdbarheten på blodet under lagring. Det kan ikke tappes for hyppig eller for nær konkurransen uten at en merker slapphet før og under konkurransen.
Blodet kan selvfølgelig overføres fra en annen person med samme blodtype, det vil gi samme effekt, men det innebærer en større risiko for dødelige sykdommer.

Innen «bloddoping» finnes det tre forskjellige typer: erythrpoetin (EPO), syntetiske oksygenbærere og blodoverføring.

EPO er et hormon som naturlig skilles ut i blodbanene fra nyrene når blodprosenten er lav. Den virker på benmargen for å stimulere produskjonen av røde blodlegemer. Ved EPO økes blodporosenten hos aktive idrettspersoner, og at inne kondisjonskrevende idretter økes utholdenheten med tilførsel. EPO brukes også som medisin for person med blodmangen hos pasieneter med sviktende nyrefunksjon.


Som alt andre har bloddoping også bivirkninger. Det øker risikoen for flere dødelig sykdommer, som hjertesykdommer, slag, celebral eller lungerelatert embolisme (som er en obstruksjon av en åre ved luftbobler eller lignende).

Når blodet fra en annen person overføres, kan det oppstå viruser. Ved eget blod kan en stor helserisiko fremkomme dersom overføringen ikke gjøre på skikkelig vis. I tillegg til dette kan unaturlige mengder røde blodlegemer øke risikoen for hjerteanfall, slag og cerebral eller lungeartet embolisme.